ordlista.no

dukk

Denne ordformen har flere mulige opphav: dukk og dukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av dukk

  1. substantiv

    Det å dukke eller dykke under vann.

    • Hun tok et dukk under vann for å hente opp ringen.

Bøyning av dukk

entall, ubestemt
dukk
entall, bestemt
dukken / dukket
flertall, ubestemt
dukker / dukk
flertall, bestemt
dukkene / dukka

dukk er en bøyningsform av dukke.

Betydninger av dukke

  1. verb · imperativ

    Bøye eller senke kroppen raskt, for eksempel for å unngå noe eller komme seg gjennom en åpning.

    • Hun dukket for å unngå ballen som kom mot henne.
  2. verb · imperativ

    Dyppe noen eller noe ned i eller under vann.

    • Han dukket hodet hennes under vannet for et øyeblikk.
  3. verb · imperativ

    Ydmyke eller sette noen grundig på plass.

    • Etter den skarpe kritikken ble han dukket foran hele gruppen.
  4. verb · imperativ

    Gå eller bevege seg ned under vann, eller dykke etter noe.

    • Hun dukket etter ringen som hadde sunket til bunnen.

Bøyning av dukke

verb · infinitiv
dukke
verb · presens
dukker
verb · infinitiv, passiv
dukkes
verb · presens, passiv
dukkes
verb · preteritum
dukka / dukket
verb · perfektum partisipp
dukka / dukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
dukka / dukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
dukka / dukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
dukka / dukkete / dukkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
dukka / dukkete / dukkede
verb · adjektiv, presens partisipp
dukkende
verb · imperativ
dukk

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dukk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.