dukker
Denne ordformen har flere mulige opphav: dukk og dukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
dukker er en bøyningsform av dukk.
Betydninger av dukk
substantiv · flertall, ubestemt
Det å dukke eller dykke under vann.
- Hun tok et dukk under vann for å hente opp ringen.
Bøyning av dukk
- entall, ubestemt
- dukk
- entall, bestemt
- dukken / dukket
- flertall, ubestemt
- dukker / dukk
- flertall, bestemt
- dukkene / dukka
dukker er en bøyningsform av dukke.
Betydninger av dukke
verb · presens
Bøye eller senke kroppen raskt, for eksempel for å unngå noe eller komme seg gjennom en åpning.
- Hun dukket for å unngå ballen som kom mot henne.
verb · presens
Dyppe noen eller noe ned i eller under vann.
- Han dukket hodet hennes under vannet for et øyeblikk.
verb · presens
Ydmyke eller sette noen grundig på plass.
- Etter den skarpe kritikken ble han dukket foran hele gruppen.
verb · presens
Gå eller bevege seg ned under vann, eller dykke etter noe.
- Hun dukket etter ringen som hadde sunket til bunnen.
substantiv · flertall, ubestemt
Leketøy formet som et menneske.
- Barnet tok med seg filledukka i senga.
substantiv · flertall, ubestemt
Menneskelignende figur, for eksempel en figur som viser fram klær i et butikkvindu.
- Utstillingsdukkene i vinduet hadde fått nye klær.
substantiv · flertall, ubestemt
Nett og søt jente eller en svært pyntet kvinne.
- Hun kom inn som en pyntedukke i kjole og høye sko.
substantiv · flertall, ubestemt
Viljeløst og uselvstendig menneske.
- Han var bare en nikkedukke som gjorde alt sjefen ba ham om.
substantiv · flertall, ubestemt
Bunt av tråd eller lignende.
- Hun la garndukka på bordet før hun begynte å strikke.
Bøyning av dukke
- verb · infinitiv
- dukke
- verb · presens
- dukker
- verb · infinitiv, passiv
- dukkes
- verb · presens, passiv
- dukkes
- verb · preteritum
- dukka / dukket
- verb · perfektum partisipp
- dukka / dukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dukka / dukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dukka / dukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dukka / dukkete / dukkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dukka / dukkete / dukkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dukkende
- verb · imperativ
- dukk
- entall, ubestemt
- dukke
- entall, bestemt
- dukken / dukka
- flertall, ubestemt
- dukker
- flertall, bestemt
- dukkene
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dukker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.