dukken
Denne ordformen har flere mulige opphav: dukk og dukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
dukken er en bøyningsform av dukk.
Betydninger av dukk
substantiv · entall, bestemt
Det å dukke eller dykke under vann.
- Hun tok et dukk under vann for å hente opp ringen.
Bøyning av dukk
- entall, ubestemt
- dukk
- entall, bestemt
- dukken / dukket
- flertall, ubestemt
- dukker / dukk
- flertall, bestemt
- dukkene / dukka
dukken er en bøyningsform av dukke.
Betydninger av dukke
substantiv · entall, bestemt
Leketøy formet som et menneske.
- Barnet tok med seg filledukka i senga.
substantiv · entall, bestemt
Menneskelignende figur, for eksempel en figur som viser fram klær i et butikkvindu.
- Utstillingsdukkene i vinduet hadde fått nye klær.
substantiv · entall, bestemt
Nett og søt jente eller en svært pyntet kvinne.
- Hun kom inn som en pyntedukke i kjole og høye sko.
substantiv · entall, bestemt
Viljeløst og uselvstendig menneske.
- Han var bare en nikkedukke som gjorde alt sjefen ba ham om.
substantiv · entall, bestemt
Bunt av tråd eller lignende.
- Hun la garndukka på bordet før hun begynte å strikke.
Bøyning av dukke
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dukken». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.