ordlista.no

dusten

dusten er en bøyningsform av dust.

Betydning og eksempler

  1. substantiv · entall, bestemt

    Støv eller svært små partikler av et stoff.

    • Den gamle boka smuldret opp og ble til dust.
  2. substantiv · entall, bestemt

    En tufs eller tosk; en person som oppfører seg dumt eller tåpelig.

    • Han oppførte seg som en dust da han avbrøt alle.

Bøyning av dust

entall, ubestemt
dust
entall, bestemt
dusten / dusta
flertall, ubestemt
duster
flertall, bestemt
dustene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dusten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.