dusta

Denne ordformen har flere mulige opphav: dust og duste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

dusta er en bøyningsform av dust.

Betydninger av dust

1. substantiv · entall, bestemt

   Støv eller svært små partikler av et stoff.

   • Den gamle boka smuldret opp og ble til dust.

2. substantiv · flertall, bestemt

   En svært liten del eller smule av noe.

   • Det var ikke dust igjen i koppen.

Bøyning av dust

entall, ubestemt

dust

entall, bestemt

dusten / dusta / dustet

flertall, ubestemt

duster / dust

flertall, bestemt

dustene / dusta

dusta er en bøyningsform av duste.

Betydninger av duste

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Støve ved å ryke eller fyke av støv.

   • Det dustet fra den gamle sofaen da hun slo på putene.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Strø eller drysse et fint lag av noe over noe; også pudre.

   • Han dustet mel over benken før han kjevlet ut deigen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Tørke støv av noe.

   • Hun dustet av bordet før gjestene kom.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Boltre seg eller leke.

   • Barna dustet rundt på gulvet mens de lekte.

5. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Duge eller være til nytte.

   • Den gamle laderen dustet ikke til noe lenger.

Bøyning av duste

verb · infinitiv

duste

verb · presens

duster

verb · infinitiv, passiv

dustes

verb · presens, passiv

dustes

verb · preteritum

dusta / dustet

verb · perfektum partisipp

dusta / dustet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

dusta / dustet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

dusta / dustet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

dusta / dustete / dustede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

dusta / dustete / dustede

verb · adjektiv, presens partisipp

dustende

verb · imperativ

dust

Oppdatert 2026-10-10.