Ordliste > f > fange
fanger
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Politiet fanget flere fanger under aksjonen.
Fanger ble løslatt.
Fanger ble løslatt etter å ha sonet straffen.
Det var mange fanger i fengselet.
Fanger i norske fengsler har rett til å stemme.
Det er mange fanger i fengselet.
Fanger ble holdt i fangenskap under krigen.
Substantiv
Grunnform: fange
- fanger (ubestemt flertall)
- fangerne (bestemt flertall)
- fangene (bestemt flertall)
- fanges (presens)
- fangen (preteritum)
- har fanget (perfektum)
- fange (infinitiv)
- fangerens (possessiv)
- En fange er en person som er i fengsel eller under arrest, og som har begrenset frihet og rettigheter.
Han prøver å fange fuglen.
Fuglen ble fanget i går.
Jeg har fanget mange fisk i dag.
Fuglen fanges av en stor hauk.
Han er en fange i eget hjem.
Fangen ble løslatt etter 10 år.
Politiet fanget flere fanger under aksjonen.
Fangene ble behandlet dårlig i fengselet.
Fangene ble løslatt.
Fangen ble løslatt.
Fanger ble løslatt.
En fange ble løslatt.
Fangene ble løslatt etter å ha sonet straffen.
Fangen ble overført til et annet fengsel.
Fanger ble løslatt etter å ha sonet straffen.
En fange ble overført til et annet fengsel.
Fangerne ble løslatt fra fengselet.
Det var mange fanger i fengselet.
Han var en fange i krigens tid.
Fangene i fengselet hadde dårlige levekår.
Fangen ble løslatt etter å ha sonet sin straff.
Fanger i norske fengsler har rett til å stemme.
En fange rømte fra fengselet i går.
Det er mange fanger i fengselet.
Han er en fange i sitt eget hjem.
Fangene ble løslatt etter å ha sonet sin straff.
Fanger ble holdt i fangenskap under krigen.
Fangerens eiendeler ble konfiskert.
Fangene ble løslatt fra fengselet.
Fangen ble løslatt fra fengselet.
Han er en fange i fengselet.
