fangene

Denne ordformen har flere mulige opphav: fang og fange. Betydningen avhenger av sammenhengen.

fangene er en bøyningsform av fang.

Betydninger av fang

substantiv · flertall, bestemt
Lengden eller bredden som armer eller vinger kan strekkes ut; brukes særlig som etterledd i sammensetninger.
- Fuglen hadde et imponerende vingefang.
substantiv · flertall, bestemt
Rommet mellom brystet og knærne til en person som sitter.
- Barnet satte seg på fanget hennes mens hun leste.
substantiv · flertall, bestemt
En mengde som en kan bære i armene.
- Hun bar et fang med ved inn fra vedskjulet.
substantiv · flertall, bestemt
Emne eller materiale; brukes som etterledd i sammensetninger.
- De hentet tilfang til reparasjonen fra verkstedet.
substantiv · flertall, bestemt
Noe som kan ta imot eller oppfange noe; brukes som etterledd i sammensetninger.
- Det fargerike skiltet var et blikkfang i butikkvinduet.

fangene er en bøyningsform av fange.

substantiv · flertall, bestemt
Person som er tatt til fange av en fiende, særlig i krig eller konflikt.
- I romanen ble fangen holdt innesperret av fienden.
substantiv · flertall, bestemt
Person som er fengslet eller sitter i fengsel.
- Fangen håpet å bli løslatt etter soningen.
substantiv · flertall, bestemt
Person eller gruppering som ikke klarer å frigjøre seg fra bestemte ideer eller meninger.
- Han var en fange av sine egne fordommer og avviste alle motargumenter.
substantiv · flertall, bestemt
Så mye som en kan holde i armene på én gang.
- Hun bar et fange høy inn fra enga.

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fangene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.