fant

Denne ordformen har flere mulige opphav: fant og finne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av fant

1. substantiv

   Mann eller kar, særlig brukt som etterledd i sammensetninger.

   • Han er en skøyerfant som stadig finner på små sprell.

2. substantiv

   Kjeltring eller skurk.

   • Han viste seg å være en fant som lurte folk for penger.

3. substantiv

   Utdatert og nedsettende betegnelse for en tater.

   • I romanen ble mannen omtalt med det utdaterte og nedsettende ordet fant.

Bøyning av fant

entall, ubestemt

fant

entall, bestemt

fanten

flertall, ubestemt

fanter

flertall, bestemt

fantene

fant er en bøyningsform av finne.

Betydninger av finne

1. verb · preteritum

   Oppdage eller komme over noe eller noen, eller treffe på dem.

   • Hun fant nøklene hun hadde mistet, i en skuff.

2. verb · preteritum

   Oppnå en ønsket tilstand eller få noe som gir støtte eller lindring.

   • Etter hvert fant hun formen igjen og klarte å løpe som før.

3. verb · preteritum

   Komme fram til eller utlede noe ved å tenke, undersøke eller prøve.

   • Etter flere forsøk fant de en løsning på oppgaven.

4. verb · preteritum

   Ha et bestemt inntrykk av eller mene at noe eller noen har en bestemt egenskap eller status.

   • Juryen fant ham skyldig etter å ha vurdert bevisene.

Bøyning av finne

verb · infinitiv

finne

verb · presens

finner

verb · infinitiv, passiv

finnes

verb · presens, passiv

finnes

verb · preteritum

fant

verb · perfektum partisipp

funnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

funnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

funnet / funnen

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

funne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

funne

verb · adjektiv, presens partisipp

finnende

verb · imperativ

finn

Oppdatert 2026-10-11.