finner
Denne ordformen har flere mulige opphav: finner og finn og finne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av finner
substantiv
Person som finner noe som har kommet bort eller ikke tidligere var kjent.
- Finneren leverte den bortkomne lommeboken til politiet.
Bøyning av finner
finner er en bøyningsform av finn.
Betydninger av finn
substantiv · flertall, ubestemt
Eldre betegnelse for en same.
- I den gamle teksten ble en same omtalt som en finn.
Bøyning av finn
finner er en bøyningsform av finne.
Betydninger av finne
verb · presens
Oppdage eller komme over noe eller noen, eller treffe på dem.
- Hun fant nøklene hun hadde mistet, i en skuff.
verb · presens
Oppnå en ønsket tilstand eller få noe som gir støtte eller lindring.
- Etter hvert fant hun formen igjen og klarte å løpe som før.
verb · presens
Komme fram til eller utlede noe ved å tenke, undersøke eller prøve.
- Etter flere forsøk fant de en løsning på oppgaven.
verb · presens
Ha et bestemt inntrykk av eller mene at noe eller noen har en bestemt egenskap eller status.
- Juryen fant ham skyldig etter å ha vurdert bevisene.
substantiv · flertall, ubestemt
Person fra Finland.
- En finne viste oss veien til stasjonen.
substantiv · flertall, ubestemt
Liten betennelse i huden, ofte kalt kvise.
- Hun dekket finnen med litt sminke før hun gikk ut.
substantiv · flertall, ubestemt
Svømme- og styreorgan hos fisk og hval.
- Fisken brukte finnen til å styre mellom steinene.
substantiv · flertall, ubestemt
Hvert enkelt av småbladene som sitter på et finnet blad.
- Hun tegnet hvert blad og hver finne på planten nøye.
Bøyning av finne
- verb · infinitiv
- finne
- verb · presens
- finner
- verb · infinitiv, passiv
- finnes
- verb · presens, passiv
- finnes
- verb · preteritum
- fant
- verb · perfektum partisipp
- funnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- funnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- funnet / funnen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- funne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- funne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- finnende
- verb · imperativ
- finn
- entall, ubestemt
- finne
- entall, bestemt
- finnen
- flertall, ubestemt
- finner
- flertall, bestemt
- finnene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «finner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.