
Substantiv i bestemt form, entall.
Feigingen løp vekk fra problemet.
Feigingen viser feighet i vanskelige situasjoner.
Feigingen ble straffet.
Substantiv
Grunnform: feiging
Han er en feiging som ikke tør å si hva han mener.
Feigingen løp vekk fra problemet.
De er feiginger som ikke våger å ta en risiko.
Feigingene ble utestengt fra arrangementet.
Feigingene unngår alltid konfrontasjon.
Feigingen viser feighet i vanskelige situasjoner.
Feiginger er mennesker som ikke tør å si hva de mener.
En feiging unngår å ta ansvar for sine handlinger.
Feigingene hans ble avslørt.
Feigingen ble straffet.
Det var mange feiginger i politikken.
Han ble anklaget for feiging.

















