Ordliste > f > forholde
forholder
Verb i nåtid.
Han forholder seg godt til sine kolleger.
Verb
Grunnform: forholde
- forholder (presens)
- forholdt (preteritum)
- har forholdt (perfektum)
- forholde (infinitiv)
- En tilstand eller relasjon mellom noe, vanligvis brukt i sammenheng med hvordan noe forholder seg til noe annet. Forholde er et verb som brukes for å beskrive hvordan noen eller noe oppfører seg eller relaterer til andre eller andre ting.
Hun prøver å forholde seg til reglene.
Han forholder seg godt til sine kolleger.
De forholdt seg dårlig til hverandre under møtet.
Jeg har forholdt meg til mine prinsipper hele livet.
