ordlista.no

hella

Denne ordformen har flere mulige opphav: hell og helle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

hella er en bøyningsform av hell.

Betydninger av hell

  1. substantiv · flertall, bestemt

    Lykke eller flaks; det å ha medgang eller være heldig.

    • Hun hadde hell med seg da hun søkte på den ledige stillingen.
  2. substantiv · flertall, bestemt

    Et heldig sammentreff eller et uventet lykketreff.

    • Det var et hell at bussen kom akkurat da jeg nådde holdeplassen.
  3. substantiv · flertall, bestemt

    Det å skråne eller stå skrått.

    • Gjerdet sto på hell etter at bakken under det hadde sunket.
  4. substantiv · flertall, bestemt

    En skrånende flate eller skråning.

    • Sauene beitet på hellet ned mot bekken.

Bøyning av hell

entall, ubestemt
hell
entall, bestemt
hellet
flertall, ubestemt
hell
flertall, bestemt
hella / hellene

hella er en bøyningsform av helle.

Betydninger av helle

  1. substantiv · entall, bestemt

    En flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale.

    • De la heller foran inngangen for å lage en jevn gangvei.
  2. substantiv · entall, bestemt

    En jernplate som brukes til steking, særlig som takke.

    • Hun stekte lefser på en helle over varmen.
  3. substantiv · entall, bestemt

    Et fast lag eller en fast flate som fungerer som underlag, for eksempel av hard jord eller is.

    • Skoene fikk godt feste på den harde hellen under snøen.
  4. substantiv · entall, bestemt

    En flat, liten grunne av berg i sjø eller vann, eller et flatt berg ved sjøen.

    • Båten la til ved en lav helle ytterst i bukta.

Bøyning av helle

entall, ubestemt
helle
entall, bestemt
hellen / hella
flertall, ubestemt
heller
flertall, bestemt
hellene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hella». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.