hell

Denne ordformen har flere mulige opphav: hell og helle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hell

substantiv
Lykke eller flaks; det å ha medgang eller være heldig.
- Hun hadde hell med seg da hun søkte på den ledige stillingen.
substantiv
Et heldig sammentreff eller et uventet lykketreff.
- Det var et hell at bussen kom akkurat da jeg nådde holdeplassen.
substantiv
Det å skråne eller stå skrått.
- Gjerdet sto på hell etter at bakken under det hadde sunket.
substantiv
En skrånende flate eller skråning.
- Sauene beitet på hellet ned mot bekken.

hell er en bøyningsform av helle.

verb · imperativ
Å få væske eller en masse til å renne ut eller over i noe ved å vippe eller tømme det; også å drikke raskt eller i store mengder.
- Hun helte melk i glasset før frokosten.
verb · imperativ
Å skråne eller være bøyd til én side eller framover.
- Stien heller ned mot vannet.
verb · imperativ
Å lene seg eller støtte seg i en bestemt retning.
- Han helte seg bakover i stolen.
verb · imperativ
Å nærme seg slutten, særlig brukt om en tidsperiode som går mot sin avslutning.
- Dagen heller mot kveld, og familien begynner å lage middag.

verb · infinitiv: helle
verb · presens: heller
verb · infinitiv, passiv: helles
verb · presens, passiv: helles
verb · preteritum: helte / hellet
verb · perfektum partisipp: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: helte / hellede / hellete
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: helte / hellede / hellete
verb · adjektiv, presens partisipp: hellende
verb · imperativ: hell

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «hell». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.