heller

Denne ordformen har flere mulige opphav: heller og gjerne og helle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av heller

substantiv
Et bergfremspring som danner et overheng.
- De søkte ly under helleren da regnet kom.
substantiv
En hule eller et hulrom i berg.
- De fant en heller i berget og søkte ly der.
adverb
Med større lyst; uttrykker at man foretrekker ett valg framfor et annet.
- Jeg vil heller gå hjem enn å vente på bussen.
adverb
Med større grunn; snarere eller rettere.
- Det var ikke en feil, men heller en misforståelse.
adverb
Nokså eller temmelig; i en viss grad.
- Det var heller kjølig ute, så hun tok på seg en jakke.
adverb
Ved nekting: på samme måte eller like lite.
- Jeg har ikke sett filmen, og søsteren min har ikke sett den heller.
adverb
Likevel eller enda.
- Det er da ikke så vanskelig heller, så prøv en gang til.

heller er en bøyningsform av gjerne.

adverb ·
Med et sterkt ønske om å gjøre eller få noe.
- Hun ville gjerne sitte ved vinduet.
adverb ·
Med glede eller villighet.
- Jeg hjelper deg gjerne med å bære eskene.
adverb ·
På en måte som er nyttig eller passende; godt.
- Du kan gjerne låne boka mi mens du venter.
adverb ·
Muligens eller trolig.
- Det kan gjerne bli regn senere i dag.
adverb ·
Som regel eller ofte.
- Vi går gjerne en tur etter middagen.

heller er en bøyningsform av helle.

verb · presens
Å få væske eller en masse til å renne ut eller over i noe ved å vippe eller tømme det; også å drikke raskt eller i store mengder.
- Hun helte melk i glasset før frokosten.
verb · presens
Å skråne eller være bøyd til én side eller framover.
- Stien heller ned mot vannet.
verb · presens
Å lene seg eller støtte seg i en bestemt retning.
- Han helte seg bakover i stolen.
verb · presens
Å nærme seg slutten, særlig brukt om en tidsperiode som går mot sin avslutning.
- Dagen heller mot kveld, og familien begynner å lage middag.
substantiv · flertall, ubestemt
En flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale.
- De la heller foran inngangen for å lage en jevn gangvei.
substantiv · flertall, ubestemt
En jernplate som brukes til steking, særlig som takke.
- Hun stekte lefser på en helle over varmen.
substantiv · flertall, ubestemt
Et fast lag eller en fast flate som fungerer som underlag, for eksempel av hard jord eller is.
- Skoene fikk godt feste på den harde hellen under snøen.
substantiv · flertall, ubestemt
En flat, liten grunne av berg i sjø eller vann, eller et flatt berg ved sjøen.
- Båten la til ved en lav helle ytterst i bukta.

verb · infinitiv: helle
verb · presens: heller
verb · infinitiv, passiv: helles
verb · presens, passiv: helles
verb · preteritum: helte / hellet
verb · perfektum partisipp: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: helt / hellet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: helte / hellede / hellete
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: helte / hellede / hellete
verb · adjektiv, presens partisipp: hellende
verb · imperativ: hell
entall, ubestemt: helle
entall, bestemt: hellen / hella
flertall, ubestemt: heller
flertall, bestemt: hellene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «heller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

Hva gjelder det?Hvor i oppslaget?Hva er feil eller mangler?Forslag til rettelse eller kilde (valgfritt)