hellet

Denne ordformen har flere mulige opphav: hell og helle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

hellet er en bøyningsform av hell.

Betydninger av hell

1. substantiv · entall, bestemt

   Lykke eller flaks; det å ha medgang eller være heldig.

   • Hun hadde hell med seg da hun søkte på den ledige stillingen.

2. substantiv · entall, bestemt

   Et heldig sammentreff eller et uventet lykketreff.

   • Det var et hell at bussen kom akkurat da jeg nådde holdeplassen.

3. substantiv · entall, bestemt

   Det å skråne eller stå skrått.

   • Gjerdet sto på hell etter at bakken under det hadde sunket.

4. substantiv · entall, bestemt

   En skrånende flate eller skråning.

   • Sauene beitet på hellet ned mot bekken.

Bøyning av hell

entall, ubestemt

hell

entall, bestemt

hellet

flertall, ubestemt

hell

flertall, bestemt

hella / hellene

hellet er en bøyningsform av helle.

Betydninger av helle

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Å få væske eller en masse til å renne ut eller over i noe ved å vippe eller tømme det; også å drikke raskt eller i store mengder.

   • Hun helte melk i glasset før frokosten.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Å skråne eller være bøyd til én side eller framover.

   • Stien heller ned mot vannet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Å lene seg eller støtte seg i en bestemt retning.

   • Han helte seg bakover i stolen.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Å nærme seg slutten, særlig brukt om en tidsperiode som går mot sin avslutning.

   • Dagen heller mot kveld, og familien begynner å lage middag.

Bøyning av helle

verb · infinitiv

helle

verb · presens

heller

verb · infinitiv, passiv

helles

verb · presens, passiv

helles

verb · preteritum

helte / hellet

verb · perfektum partisipp

helt / hellet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

helt / hellet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

helt / hellet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

helte / hellede / hellete

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

helte / hellede / hellete

verb · adjektiv, presens partisipp

hellende

verb · imperativ

hell

Oppdatert 2026-10-11.