
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun likte ironi i komedier.
Det var en ironi i situasjonen.
Substantiv
Grunnform: ironi
Hun forstod ironiene i hans tale.
Ironien i situasjonen var åpenbar.
Han brukte ofte ironier i sine tekster.
Hun likte ironi i komedier.
Ironiene i situasjonen var åpenbare.
Det var mange ironier i situasjonen.
Det var en ironi i situasjonen.

