kanten

kanten er en bøyningsform av kant.

Betydning og eksempler

1. substantiv · entall, bestemt

   Linjen der to sideflater møtes, for eksempel på en gjenstand; kan også være et hjørne eller en spiss.

   • Hun høvlet av kantene på bordplaten.

2. substantiv · entall, bestemt

   Den ytterste delen eller randen av noe.

   • De holdt god avstand fra kanten av stupet.

3. substantiv · entall, bestemt

   Den smaleste siden på en gjenstand, eller en sideflate.

   • Kassa stod på kant i hjørnet av rommet.

4. substantiv · entall, bestemt

   Et område eller en retning, ofte sett i forhold til et sted eller en del av et område.

   • Hun kom fra en annen kant av landet.

5. substantiv · entall, bestemt

   Det å velte eller rulle over på siden; et enkelt fall eller kast.

   • Ballene rullet kant i kant ned bakken.

Bøyning av kant

entall, ubestemt

kant

entall, bestemt

kanten / kantet

flertall, ubestemt

kanter / kant

flertall, bestemt

kantene / kanta

Oppdatert 2026-10-11.