kanta
Denne ordformen har flere mulige opphav: kant og kante. Betydningen avhenger av sammenhengen.
kanta er en bøyningsform av kant.
Betydninger av kant
substantiv · flertall, bestemt
Det å velte eller rulle over på siden; et enkelt fall eller kast.
- Ballene rullet kant i kant ned bakken.
Bøyning av kant
- entall, ubestemt
- kant
- entall, bestemt
- kanten / kantet
- flertall, ubestemt
- kanter / kant
- flertall, bestemt
- kantene / kanta
kanta er en bøyningsform av kante.
Betydninger av kante
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
velte eller ramle over ende
- Syklisten kantet i den skarpe svingen og falt på siden.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
sette en kant eller en dekorativ bord langs kanten av noe
- Hun kantet kjolen med et bånd i en kontrastfarge.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
ha noe langs kanten eller yttergrensen rundt noe
- Lønnetrær kantet veien fram til gården.
Bøyning av kante
- verb · infinitiv
- kante
- verb · presens
- kanter
- verb · infinitiv, passiv
- kantes
- verb · presens, passiv
- kantes
- verb · preteritum
- kanta / kantet
- verb · perfektum partisipp
- kanta / kantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kanta / kantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kanta / kantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kanta / kantete / kantede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kanta / kantete / kantede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kantende
- verb · imperativ
- kant
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kanta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.