ordlista.no

kantete

Denne ordformen har flere mulige opphav: kantete og kante og kantet. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kantete

  1. adjektiv

    Som har mange tydelige kanter og en ujevn form.

    • Den kantete steinen var vanskelig å løfte.
  2. adjektiv

    Som tar lite hensyn til andre og virker stiv eller klossete i væremåten.

    • Han virket kantete da han avviste forslaget uten å lytte til de andre.

Bøyning av kantete

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kantete
positiv, flertall
kantete
positiv, bestemt, entall
kantete
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
kantete

kantete er en bøyningsform av kante.

Betydninger av kante

  1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    velte eller ramle over ende

    • Syklisten kantet i den skarpe svingen og falt på siden.
  2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    sette en kant eller en dekorativ bord langs kanten av noe

    • Hun kantet kjolen med et bånd i en kontrastfarge.
  3. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

    ha noe langs kanten eller yttergrensen rundt noe

    • Lønnetrær kantet veien fram til gården.

Bøyning av kante

verb · infinitiv
kante
verb · presens
kanter
verb · infinitiv, passiv
kantes
verb · presens, passiv
kantes
verb · preteritum
kanta / kantet
verb · perfektum partisipp
kanta / kantet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kanta / kantet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kanta / kantet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kanta / kantete / kantede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kanta / kantete / kantede
verb · adjektiv, presens partisipp
kantende
verb · imperativ
kant

kantete er en bøyningsform av kantet.

Betydninger av kantet

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som har mange kanter eller en ujevn form.

    • De kantete steinene lå langs stien.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som tar lite hensyn til andre, eller virker stiv og klossete i væremåten.

    • Han virket kantete da han avviste alle forslagene uten å lytte.

Bøyning av kantet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kantet
positiv, flertall
kantete
positiv, bestemt, entall
kantete
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
kantet

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kantete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.