kantete
Denne ordformen har flere mulige opphav: kantete og kante og kantet. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kantete
adjektiv
Som har mange tydelige kanter og en ujevn form.
- Den kantete steinen var vanskelig å løfte.
adjektiv
Som tar lite hensyn til andre og virker stiv eller klossete i væremåten.
- Han virket kantete da han avviste forslaget uten å lytte til de andre.
Bøyning av kantete
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kantete
- positiv, flertall
- kantete
- positiv, bestemt, entall
- kantete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kantete
kantete er en bøyningsform av kante.
Betydninger av kante
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
velte eller ramle over ende
- Syklisten kantet i den skarpe svingen og falt på siden.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
sette en kant eller en dekorativ bord langs kanten av noe
- Hun kantet kjolen med et bånd i en kontrastfarge.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
ha noe langs kanten eller yttergrensen rundt noe
- Lønnetrær kantet veien fram til gården.
Bøyning av kante
- verb · infinitiv
- kante
- verb · presens
- kanter
- verb · infinitiv, passiv
- kantes
- verb · presens, passiv
- kantes
- verb · preteritum
- kanta / kantet
- verb · perfektum partisipp
- kanta / kantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kanta / kantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kanta / kantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kanta / kantete / kantede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kanta / kantete / kantede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kantende
- verb · imperativ
- kant
kantete er en bøyningsform av kantet.
Betydninger av kantet
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som har mange kanter eller en ujevn form.
- De kantete steinene lå langs stien.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som tar lite hensyn til andre, eller virker stiv og klossete i væremåten.
- Han virket kantete da han avviste alle forslagene uten å lytte.
Bøyning av kantet
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kantet
- positiv, flertall
- kantete
- positiv, bestemt, entall
- kantete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kantet
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kantete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.