kimene
Denne ordformen har flere mulige opphav: kim og kime. Betydningen avhenger av sammenhengen.
kimene er en bøyningsform av kim.
Betydninger av kim
substantiv · flertall, bestemt
spire eller plantefoster som ligger i et frø.
- Kimen i frøet begynte å utvikle seg til en liten plante.
substantiv · flertall, bestemt
begynnelse eller opphav til noe som utvikler seg videre, særlig en tanke, følelse eller tilstand.
- I den forsiktige kritikken lå det en kim til misnøye.
Bøyning av kim
kimene er en bøyningsform av kime.
Betydninger av kime
substantiv · flertall, bestemt
En spire eller et plantefoster som ligger i et frø.
- Under lupen kunne eleven se kimen inne i frøet.
substantiv · flertall, bestemt
En begynnende tendens eller et opphav til noe, særlig en følelse eller utvikling.
- I den uskyldige bemerkningen lå kimen til en langvarig konflikt.
Bøyning av kime
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kimene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.