ordlista.no

kim

Denne ordformen har flere mulige opphav: kim og kime. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kim

  1. substantiv

    spire eller plantefoster som ligger i et frø.

    • Kimen i frøet begynte å utvikle seg til en liten plante.
  2. substantiv

    begynnelse eller opphav til noe som utvikler seg videre, særlig en tanke, følelse eller tilstand.

    • I den forsiktige kritikken lå det en kim til misnøye.

Bøyning av kim

entall, ubestemt
kim
entall, bestemt
kimen
flertall, ubestemt
kimer
flertall, bestemt
kimene

kim er en bøyningsform av kime.

Betydninger av kime

  1. verb · imperativ

    Ringe med kirkeklokker i raske slag som flyter sammen til en sammenhengende lyd.

    • Kirkeklokkene kimte mens folk gikk inn i kirken.
  2. verb · imperativ

    Ringe høyt og vedvarende.

    • Dørklokka kimte lenge før noen åpnet.

Bøyning av kime

verb · infinitiv
kime
verb · presens
kimer
verb · infinitiv, passiv
kimes
verb · presens, passiv
kimes
verb · preteritum
kima / kimet / kimte
verb · perfektum partisipp
kima / kimet / kimt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kima / kimet / kimt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kima / kimet / kimt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kima / kimete / kimede / kimte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kima / kimete / kimede / kimte
verb · adjektiv, presens partisipp
kimende
verb · imperativ
kim

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kim». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.