ordlista.no

kime

Betydning og eksempler

  1. verb

    Ringe med kirkeklokker i raske slag som flyter sammen til en sammenhengende lyd.

    • Kirkeklokkene kimte mens folk gikk inn i kirken.
  2. verb

    Ringe høyt og vedvarende.

    • Dørklokka kimte lenge før noen åpnet.
  3. substantiv

    En spire eller et plantefoster som ligger i et frø.

    • Under lupen kunne eleven se kimen inne i frøet.
  4. substantiv

    En begynnende tendens eller et opphav til noe, særlig en følelse eller utvikling.

    • I den uskyldige bemerkningen lå kimen til en langvarig konflikt.

Bøyning av kime

verb · infinitiv
kime
verb · presens
kimer
verb · infinitiv, passiv
kimes
verb · presens, passiv
kimes
verb · preteritum
kima / kimet / kimte
verb · perfektum partisipp
kima / kimet / kimt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kima / kimet / kimt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kima / kimet / kimt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kima / kimete / kimede / kimte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kima / kimete / kimede / kimte
verb · adjektiv, presens partisipp
kimende
verb · imperativ
kim
entall, ubestemt
kime
entall, bestemt
kimen
flertall, ubestemt
kimer
flertall, bestemt
kimene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kime». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.