kimer
Denne ordformen har flere mulige opphav: kim og kime. Betydningen avhenger av sammenhengen.
kimer er en bøyningsform av kim.
Betydninger av kim
substantiv · flertall, ubestemt
spire eller plantefoster som ligger i et frø.
- Kimen i frøet begynte å utvikle seg til en liten plante.
substantiv · flertall, ubestemt
begynnelse eller opphav til noe som utvikler seg videre, særlig en tanke, følelse eller tilstand.
- I den forsiktige kritikken lå det en kim til misnøye.
Bøyning av kim
kimer er en bøyningsform av kime.
Betydninger av kime
verb · presens
Ringe med kirkeklokker i raske slag som flyter sammen til en sammenhengende lyd.
- Kirkeklokkene kimte mens folk gikk inn i kirken.
verb · presens
Ringe høyt og vedvarende.
- Dørklokka kimte lenge før noen åpnet.
substantiv · flertall, ubestemt
En spire eller et plantefoster som ligger i et frø.
- Under lupen kunne eleven se kimen inne i frøet.
substantiv · flertall, ubestemt
En begynnende tendens eller et opphav til noe, særlig en følelse eller utvikling.
- I den uskyldige bemerkningen lå kimen til en langvarig konflikt.
Bøyning av kime
- verb · infinitiv
- kime
- verb · presens
- kimer
- verb · infinitiv, passiv
- kimes
- verb · presens, passiv
- kimes
- verb · preteritum
- kima / kimet / kimte
- verb · perfektum partisipp
- kima / kimet / kimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kima / kimet / kimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kima / kimet / kimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kima / kimete / kimede / kimte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kima / kimete / kimede / kimte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kimende
- verb · imperativ
- kim
- entall, ubestemt
- kime
- entall, bestemt
- kimen
- flertall, ubestemt
- kimer
- flertall, bestemt
- kimene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kimer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.