kimet
kimet er en bøyningsform av kime.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Ringe med kirkeklokker i raske slag som flyter sammen til en sammenhengende lyd.
- Kirkeklokkene kimte mens folk gikk inn i kirken.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Ringe høyt og vedvarende.
- Dørklokka kimte lenge før noen åpnet.
Bøyning av kime
- verb · infinitiv
- kime
- verb · presens
- kimer
- verb · infinitiv, passiv
- kimes
- verb · presens, passiv
- kimes
- verb · preteritum
- kima / kimet / kimte
- verb · perfektum partisipp
- kima / kimet / kimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kima / kimet / kimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kima / kimet / kimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kima / kimete / kimede / kimte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kima / kimete / kimede / kimte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kimende
- verb · imperativ
- kim
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kimet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.