klinget

klinget er en bøyningsform av klinge.

Betydning og eksempler

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gi en klar, melodisk klang.

   • Klokka klinger klart i det stille rommet.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Om røst eller lyd: lyde rent eller klart.

   • Stemmen hennes klinger klart gjennom salen.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Ha en bestemt tone eller klang som kjennetegner en språkform eller dialekt.

   • Han klinger tydelig nordlandsk når han snakker.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Høres ut på en bestemt måte.

   • Dialekten klinger ekte i fortellingen.

5. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Lyde påfallende eller virkningsfullt.

   • Navnet klinger godt når hun sier det høyt.

Bøyning av klinge

verb · infinitiv

klinge

verb · presens

klinger

verb · infinitiv, passiv

klinges

verb · presens, passiv

klinges

verb · preteritum

klang

verb · perfektum partisipp

klinget / klingt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

klinget / klingt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

klinget / klingen / klingt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

klingne / klingte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

klingne / klingte

verb · adjektiv, presens partisipp

klingende

verb · imperativ

kling

Oppdatert 2026-10-11.