klinger

Denne ordformen har flere mulige opphav: klinger og kling og klinge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klinger

klinger er en bøyningsform av kling.

substantiv · flertall, ubestemt
Flatbrød eller lefse med smør eller rømme.
- Hun serverte kling med rømme til kaffen.

klinger er en bøyningsform av klinge.

verb · presens
Gi en klar, melodisk klang.
- Klokka klinger klart i det stille rommet.
verb · presens
Om røst eller lyd: lyde rent eller klart.
- Stemmen hennes klinger klart gjennom salen.
verb · presens
Ha en bestemt tone eller klang som kjennetegner en språkform eller dialekt.
- Han klinger tydelig nordlandsk når han snakker.
verb · presens
Høres ut på en bestemt måte.
- Dialekten klinger ekte i fortellingen.
verb · presens
Lyde påfallende eller virkningsfullt.
- Navnet klinger godt når hun sier det høyt.
substantiv · flertall, ubestemt
Den skarpe, flate delen av en kniv, et sverd, en sabel, en kårde eller et lignende redskap.
- Knivens klinge var blank etter at den var pusset.

verb · infinitiv: klinge
verb · presens: klinger
verb · infinitiv, passiv: klinges
verb · presens, passiv: klinges
verb · preteritum: klang
verb · perfektum partisipp: klinget / klingt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: klinget / klingt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: klinget / klingen / klingt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: klingne / klingte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: klingne / klingte
verb · adjektiv, presens partisipp: klingende
verb · imperativ: kling
entall, ubestemt: klinge
entall, bestemt: klingen
flertall, ubestemt: klinger
flertall, bestemt: klingene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klinger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.