kling
Denne ordformen har flere mulige opphav: kling og klinge. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kling
substantiv
Flatbrød eller lefse med smør eller rømme.
- Hun serverte kling med rømme til kaffen.
interjeksjon
Lydord som etterligner en klar, klingende lyd.
- Kling! sa klokka da den slo.
Bøyning av kling
- entall, ubestemt
- kling
- entall, bestemt
- klingen
- flertall, ubestemt
- klinger
- flertall, bestemt
- klingene
- Ordform
- kling
kling er en bøyningsform av klinge.
Betydninger av klinge
verb · imperativ
Gi en klar, melodisk klang.
- Klokka klinger klart i det stille rommet.
verb · imperativ
Om røst eller lyd: lyde rent eller klart.
- Stemmen hennes klinger klart gjennom salen.
verb · imperativ
Ha en bestemt tone eller klang som kjennetegner en språkform eller dialekt.
- Han klinger tydelig nordlandsk når han snakker.
verb · imperativ
Høres ut på en bestemt måte.
- Dialekten klinger ekte i fortellingen.
verb · imperativ
Lyde påfallende eller virkningsfullt.
- Navnet klinger godt når hun sier det høyt.
Bøyning av klinge
- verb · infinitiv
- klinge
- verb · presens
- klinger
- verb · infinitiv, passiv
- klinges
- verb · presens, passiv
- klinges
- verb · preteritum
- klang
- verb · perfektum partisipp
- klinget / klingt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klinget / klingt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klinget / klingen / klingt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klingne / klingte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klingne / klingte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klingende
- verb · imperativ
- kling
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kling». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.