ordlista.no

kling

Denne ordformen har flere mulige opphav: kling og klinge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kling

  1. substantiv

    Flatbrød eller lefse med smør eller rømme.

    • Hun serverte kling med rømme til kaffen.
  2. interjeksjon

    Lydord som etterligner en klar, klingende lyd.

    • Kling! sa klokka da den slo.

Bøyning av kling

entall, ubestemt
kling
entall, bestemt
klingen
flertall, ubestemt
klinger
flertall, bestemt
klingene
Ordform
kling

kling er en bøyningsform av klinge.

Betydninger av klinge

  1. verb · imperativ

    Gi en klar, melodisk klang.

    • Klokka klinger klart i det stille rommet.
  2. verb · imperativ

    Om røst eller lyd: lyde rent eller klart.

    • Stemmen hennes klinger klart gjennom salen.
  3. verb · imperativ

    Ha en bestemt tone eller klang som kjennetegner en språkform eller dialekt.

    • Han klinger tydelig nordlandsk når han snakker.
  4. verb · imperativ

    Høres ut på en bestemt måte.

    • Dialekten klinger ekte i fortellingen.
  5. verb · imperativ

    Lyde påfallende eller virkningsfullt.

    • Navnet klinger godt når hun sier det høyt.

Bøyning av klinge

verb · infinitiv
klinge
verb · presens
klinger
verb · infinitiv, passiv
klinges
verb · presens, passiv
klinges
verb · preteritum
klang
verb · perfektum partisipp
klinget / klingt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
klinget / klingt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
klinget / klingen / klingt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
klingne / klingte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
klingne / klingte
verb · adjektiv, presens partisipp
klingende
verb · imperativ
kling

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kling». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.