klemma
klemma er en bøyningsform av klemme.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Det å klemme eller bli klemt.
- Han fikk foten i klemme mellom døra og karmen.
substantiv · entall, bestemt
I overført betydning en knipe eller vanskelig stilling.
- Hun satt i tidsklemma og rakk knapt å spise lunsj.
substantiv · entall, bestemt
Redskap til å klemme noe fast eller sammen.
- Hun festet plankene med en klemme mens limet tørket.
Bøyning av klemme
- entall, ubestemt
- klemme
- entall, bestemt
- klemmen / klemma
- flertall, ubestemt
- klemmer
- flertall, bestemt
- klemmene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klemma». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.