klemmen

Denne ordformen har flere mulige opphav: klem og klemme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

klemmen er en bøyningsform av klem.

Betydninger av klem

substantiv · entall, bestemt
Det å legge sitt eget kinn inntil en annens kinn som et kjærtegn.
- Hun ga barnet en klem før det la seg.
substantiv · entall, bestemt
Press eller trykk som virker inn mot en flate, et punkt eller lignende.
- Den trange kragen ga ham klem for brystet.
substantiv · entall, bestemt
Kraft eller drag som påvirker en gjenstand og kan sette den i bevegelse eller forandre den.
- Med et godt klem på håndtaket fikk hun løsnet lokket.
substantiv · entall, bestemt
En liten åpning eller et gløtt.
- Gjennom en klem i gardinene kunne hun se ut.

klemmen er en bøyningsform av klemme.

substantiv · entall, bestemt
Det å klemme eller bli klemt.
- Han fikk foten i klemme mellom døra og karmen.
substantiv · entall, bestemt
I overført betydning en knipe eller vanskelig stilling.
- Hun satt i tidsklemma og rakk knapt å spise lunsj.
substantiv · entall, bestemt
Redskap til å klemme noe fast eller sammen.
- Hun festet plankene med en klemme mens limet tørket.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klemmen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.