ordlista.no

klemmer

Denne ordformen har flere mulige opphav: klem og klemme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

klemmer er en bøyningsform av klem.

Betydninger av klem

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å legge sitt eget kinn inntil en annens kinn som et kjærtegn.

    • Hun ga barnet en klem før det la seg.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Press eller trykk som virker inn mot en flate, et punkt eller lignende.

    • Den trange kragen ga ham klem for brystet.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    Kraft eller drag som påvirker en gjenstand og kan sette den i bevegelse eller forandre den.

    • Med et godt klem på håndtaket fikk hun løsnet lokket.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    En liten åpning eller et gløtt.

    • Gjennom en klem i gardinene kunne hun se ut.

Bøyning av klem

entall, ubestemt
klem
entall, bestemt
klemmen
flertall, ubestemt
klemmer
flertall, bestemt
klemmene

klemmer er en bøyningsform av klemme.

Betydninger av klemme

  1. verb · presens

    Trykke eller presse noe hardt sammen slik at det endrer form.

    • Hun klemte leiren flat mellom hendene.
  2. verb · presens

    Gi noen en klem.

    • De klemte hverandre da de møttes.
  3. verb · presens

    Presse seg i en bestemt retning eller sammen, eventuelt med slik kraft at noe sprenges.

    • Han klemte seg fram gjennom den trange åpningen.
  4. verb · presens

    Tynge eller knuge; ligge trykkende over noen.

    • Det klemte for brystet hennes.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    Det å klemme eller bli klemt.

    • Han fikk foten i klemme mellom døra og karmen.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    I overført betydning en knipe eller vanskelig stilling.

    • Hun satt i tidsklemma og rakk knapt å spise lunsj.
  7. substantiv · flertall, ubestemt

    Redskap til å klemme noe fast eller sammen.

    • Hun festet plankene med en klemme mens limet tørket.

Bøyning av klemme

verb · infinitiv
klemme
verb · presens
klemmer
verb · infinitiv, passiv
klemmes
verb · presens, passiv
klemmes
verb · preteritum
klemte
verb · perfektum partisipp
klemt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
klemt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
klemt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
klemte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
klemte
verb · adjektiv, presens partisipp
klemmende
verb · imperativ
klem
entall, ubestemt
klemme
entall, bestemt
klemmen / klemma
flertall, ubestemt
klemmer
flertall, bestemt
klemmene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klemmer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.