knall

Denne ordformen har flere mulige opphav: knall og knalle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knall

1. substantiv

   Et kort og kraftig smell.

   • Det lød et knall da fyrverkeriet sprakk.

2. adjektiv

   Svært god eller fantastisk; brukt som adverb betyr det at noe går svært bra.

   • Prøven gikk knall, og hun var fornøyd med resultatet.

3. adjektiv

   Om farger: kraftig og ren i tonen; brukt som adverb beskriver det en farge med slike egenskaper.

   • Hun valgte en knall oransje genser.

Bøyning av knall

entall, ubestemt

knall

entall, bestemt

knallet

flertall, ubestemt

knall

flertall, bestemt

knalla / knallene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

knall

positiv, flertall

knalle

positiv, bestemt, entall

knalle

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

knalt

Ordform

knallere

ubestemt

knallest

bestemt

knalleste

knall er en bøyningsform av knalle.

Betydninger av knalle

1. verb · imperativ

   Lage en kraftig, skarp smell.

   • Det knallet høyt da fyrverkeriet gikk av.

2. verb · imperativ

   Avfyre et skudd eller skyte med våpen.

   • Jeg hørte noen knalle med geværet på skytebanen.

3. verb · imperativ

   Sparke noe kraftig, ofte slik at det farer av gårde.

   • Hun knallet ballen mot mål.

Bøyning av knalle

verb · infinitiv

knalle

verb · presens

knaller

verb · infinitiv, passiv

knalles

verb · presens, passiv

knalles

verb · preteritum

knalla / knallet

verb · perfektum partisipp

knalla / knallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

knalla / knallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

knalla / knallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

knalla / knallete / knallede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

knalla / knallete / knallede

verb · adjektiv, presens partisipp

knallende

verb · imperativ

knall

Oppdatert 2026-10-11.