knaller
knaller er en bøyningsform av knalle.
Betydning og eksempler
verb · presens
Lage en kraftig, skarp smell.
- Det knallet høyt da fyrverkeriet gikk av.
verb · presens
Avfyre et skudd eller skyte med våpen.
- Jeg hørte noen knalle med geværet på skytebanen.
verb · presens
Sparke noe kraftig, ofte slik at det farer av gårde.
- Hun knallet ballen mot mål.
Bøyning av knalle
- verb · infinitiv
- knalle
- verb · presens
- knaller
- verb · infinitiv, passiv
- knalles
- verb · presens, passiv
- knalles
- verb · preteritum
- knalla / knallet
- verb · perfektum partisipp
- knalla / knallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knalla / knallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knalla / knallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knalla / knallete / knallede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knalla / knallete / knallede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knallende
- verb · imperativ
- knall
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knaller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.