knalle
Denne ordformen har flere mulige opphav: knalle og knall. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av knalle
verb
Lage en kraftig, skarp smell.
- Det knallet høyt da fyrverkeriet gikk av.
verb
Avfyre et skudd eller skyte med våpen.
- Jeg hørte noen knalle med geværet på skytebanen.
verb
Sparke noe kraftig, ofte slik at det farer av gårde.
- Hun knallet ballen mot mål.
Bøyning av knalle
- verb · infinitiv
- knalle
- verb · presens
- knaller
- verb · infinitiv, passiv
- knalles
- verb · presens, passiv
- knalles
- verb · preteritum
- knalla / knallet
- verb · perfektum partisipp
- knalla / knallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knalla / knallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knalla / knallet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knalla / knallete / knallede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knalla / knallete / knallede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knallende
- verb · imperativ
- knall
knalle er en bøyningsform av knall.
Betydninger av knall
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Svært god eller fantastisk; brukt som adverb betyr det at noe går svært bra.
- Prøven gikk knall, og hun var fornøyd med resultatet.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Om farger: kraftig og ren i tonen; brukt som adverb beskriver det en farge med slike egenskaper.
- Hun valgte en knall oransje genser.
Bøyning av knall
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knall
- positiv, flertall
- knalle
- positiv, bestemt, entall
- knalle
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- knalt
- Ordform
- knallere
- ubestemt
- knallest
- bestemt
- knalleste
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knalle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.