ordlista.no

knalle

Denne ordformen har flere mulige opphav: knalle og knall. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knalle

  1. verb

    Lage en kraftig, skarp smell.

    • Det knallet høyt da fyrverkeriet gikk av.
  2. verb

    Avfyre et skudd eller skyte med våpen.

    • Jeg hørte noen knalle med geværet på skytebanen.
  3. verb

    Sparke noe kraftig, ofte slik at det farer av gårde.

    • Hun knallet ballen mot mål.

Bøyning av knalle

verb · infinitiv
knalle
verb · presens
knaller
verb · infinitiv, passiv
knalles
verb · presens, passiv
knalles
verb · preteritum
knalla / knallet
verb · perfektum partisipp
knalla / knallet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
knalla / knallet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
knalla / knallet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
knalla / knallete / knallede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
knalla / knallete / knallede
verb · adjektiv, presens partisipp
knallende
verb · imperativ
knall

knalle er en bøyningsform av knall.

Betydninger av knall

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Svært god eller fantastisk; brukt som adverb betyr det at noe går svært bra.

    • Prøven gikk knall, og hun var fornøyd med resultatet.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Om farger: kraftig og ren i tonen; brukt som adverb beskriver det en farge med slike egenskaper.

    • Hun valgte en knall oransje genser.

Bøyning av knall

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
knall
positiv, flertall
knalle
positiv, bestemt, entall
knalle
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
knalt
Ordform
knallere
ubestemt
knallest
bestemt
knalleste

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knalle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.