knallet

Denne ordformen har flere mulige opphav: knall og knalle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

knallet er en bøyningsform av knall.

Betydninger av knall

1. substantiv · entall, bestemt

   Et kort og kraftig smell.

   • Det lød et knall da fyrverkeriet sprakk.

Bøyning av knall

entall, ubestemt

knall

entall, bestemt

knallet

flertall, ubestemt

knall

flertall, bestemt

knalla / knallene

knallet er en bøyningsform av knalle.

Betydninger av knalle

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Lage en kraftig, skarp smell.

   • Det knallet høyt da fyrverkeriet gikk av.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Avfyre et skudd eller skyte med våpen.

   • Jeg hørte noen knalle med geværet på skytebanen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Sparke noe kraftig, ofte slik at det farer av gårde.

   • Hun knallet ballen mot mål.

Bøyning av knalle

verb · infinitiv

knalle

verb · presens

knaller

verb · infinitiv, passiv

knalles

verb · presens, passiv

knalles

verb · preteritum

knalla / knallet

verb · perfektum partisipp

knalla / knallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

knalla / knallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

knalla / knallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

knalla / knallete / knallede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

knalla / knallete / knallede

verb · adjektiv, presens partisipp

knallende

verb · imperativ

knall

Oppdatert 2026-10-11.