knekkende

Denne ordformen har flere mulige opphav: knekkende og knekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knekkende

1. adverb

   Brukt forsterkende for å uttrykke at noe gjelder helt eller fullstendig.

   • Det er meg knekkende likegyldig hva de bestemmer.

Bøyning av knekkende

Ordform

knekkende

knekkende er en bøyningsform av knekke.

Betydninger av knekke

1. verb · adjektiv, presens partisipp

   Brekke med et smell eller gå tvers av.

   • Planken knakk i to da den ble bøyd for hardt.

2. verb · adjektiv, presens partisipp

   Bøye seg slik at det dannes en vinkel, særlig i knærne.

   • Han måtte knekke i knærne for å komme under den lave bjelken.

3. verb · adjektiv, presens partisipp

   Få noe til å brekke eller revne.

   • Hun knekte den tørre kvisten mellom hendene.

4. verb · adjektiv, presens partisipp

   Få hull på noe.

   • Han knekte nøttene med en nøtteknekker.

5. verb · adjektiv, presens partisipp

   Overvinne noen eller noe; som adjektiv betyr knekt at en person er fysisk eller psykisk nedbrutt.

   • Etter den lange krisen følte hun seg fysisk og psykisk knekt.

Bøyning av knekke

verb · infinitiv

knekke

verb · presens

knekker

verb · infinitiv, passiv

knekkes

verb · presens, passiv

knekkes

verb · preteritum

knakk / knekket / knekte / knekka

verb · perfektum partisipp

knekket / knekt / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

knekket / knekt / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

knekket / knekt / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

knekkete / knekkede / knekte / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

knekkete / knekkede / knekte / knekka

verb · adjektiv, presens partisipp

knekkende

verb · imperativ

knekk

Oppdatert 2026-10-11.