Ordliste > k > knekt
knekt
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en knekt etter å ha tapt jobben sin.
En knekt ble sendt for å hente hjelp.
Han var en knekt etter å ha tapt kampen.
En knekt kom inn i rommet.
Substantiv
Grunnform: knekt
- knekt (ubestemt entall)
- knekten (bestemt entall)
- knektet (bestemt entall)
- knekter (ubestemt flertall)
- knektene (bestemt flertall)
- En knekt er en person som har en viss tittel eller yrkestittel, ofte i forbindelse med en spesiell oppgave eller rolle. Ordet kan også brukes om en person som er underordnet en annen person eller myndighet.
Han er en knekt etter å ha tapt jobben sin.
Knekten hadde mistet all mot.
De er flere knekter i samfunnet vårt.
Knektene hadde vanskelig for å finne seg nye jobber.
Knektene utførte oppgaven med stor dyktighet.
Knekten var en erfaren soldat.
Vi trenger flere knekter til å utføre oppgaven.
En knekt ble sendt for å hente hjelp.
Knektene i turneringen hadde ikke noen sjanse.
Knektet i finalen var en stor overraskelse.
Det var mange knekter i konkurransen.
Han var en knekt etter å ha tapt kampen.
Knektene var på vei hjem.
Knekten var en stor mann.
Det var mange knekter på festen.
En knekt kom inn i rommet.
