knekt

Denne ordformen har flere mulige opphav: knekt og knekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knekt

1. substantiv

   I eldre tid: soldat, tjenestegutt eller arbeider ved et bergverk.

   • I romanen arbeidet en knekt i gruven sammen med de andre bergverksarbeiderne.

2. substantiv

   En skøyeraktig eller frekk fyr.

   • Den unge knekten gliste etter at han hadde gjemt vennens lue.

3. substantiv

   Det laveste av billedkortene i en kortstokk.

   • Hun la en knekt på bordet og ventet på neste stikk.

4. substantiv

   Et trekantet eller vinkelformet beslag eller stykke som festes til en vegg eller annen flate for å støtte opp en hylle eller lignende.

   • Han skrudde fast en knekt under hyllen for å støtte den.

Bøyning av knekt

entall, ubestemt

knekt

entall, bestemt

knekten

flertall, ubestemt

knekter

flertall, bestemt

knektene

knekt er en bøyningsform av knekke.

Betydninger av knekke

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Brekke med et smell eller gå tvers av.

   • Planken knakk i to da den ble bøyd for hardt.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Bøye seg slik at det dannes en vinkel, særlig i knærne.

   • Han måtte knekke i knærne for å komme under den lave bjelken.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Få noe til å brekke eller revne.

   • Hun knekte den tørre kvisten mellom hendene.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Få hull på noe.

   • Han knekte nøttene med en nøtteknekker.

5. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Overvinne noen eller noe; som adjektiv betyr knekt at en person er fysisk eller psykisk nedbrutt.

   • Etter den lange krisen følte hun seg fysisk og psykisk knekt.

Bøyning av knekke

verb · infinitiv

knekke

verb · presens

knekker

verb · infinitiv, passiv

knekkes

verb · presens, passiv

knekkes

verb · preteritum

knakk / knekket / knekte / knekka

verb · perfektum partisipp

knekket / knekt / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

knekket / knekt / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

knekket / knekt / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

knekkete / knekkede / knekte / knekka

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

knekkete / knekkede / knekte / knekka

verb · adjektiv, presens partisipp

knekkende

verb · imperativ

knekk

Oppdatert 2026-10-11.