Ordliste > d > diskreditere
mest diskrediterende
Adjektiv i høyeste grad.
Den mest diskrediterende informasjonen førte til at selskapet gikk konkurs.
Verb
Grunnform: diskreditere
- diskrediterer (presens)
- diskrediterte (preteritum)
- har diskreditert (perfektum)
- diskreditere (infinitiv)
- diskrediterende (positiv)
- mer diskrediterende (komparativ)
- mest diskrediterende (superlativ)
- Å bli frarøvet sin anseelse eller troverdighet; å bli kritisert eller blitt ansett som ubetydelig.
Den diskrediterende informasjonen førte til at selskapet gikk konkurs.
Den mer diskrediterende informasjonen førte til at selskapet gikk konkurs.
Den mest diskrediterende informasjonen førte til at selskapet gikk konkurs.
Å diskreditere noen er å undergrave deres anseelse.
Hun diskrediterer ham med sine ord.
De diskrediterte ham med sine handlinger.
Han har diskreditert seg selv med sine uttalelser.
Hun prøvde å diskreditere motstanderen.
De diskrediterte henne på grunn av hennes fortid.
Han har diskreditert seg selv med sine handlinger.
De diskrediterer henne hver gang hun åpner munnen.
Å diskreditere noen er å ødelegge deres rykte.
Hun diskrediterer seg selv med sine handlinger.
Han ble diskreditert etter skandalen.
De har diskreditert seg selv med sine løgner.
