Ordliste > o > opphøre
opphøre
Verb i grunnform.
Jeg må opphøre å røyke.
Verb
Grunnform: opphøre
- opphører (presens)
- opphørte (preteritum)
- har opphørt (perfektum)
- opphøre (infinitiv)
- Opphørt betyr noe som har blitt avsluttet eller stoppet. Det kan være en handling, en prosess eller en aktivitet som har blitt stoppet eller avsluttet.
De har opphørt å produsere den gamle modellen.
Hun opphører å være medlem av klubben.
Jeg har opphørt å røyke.
Jeg må opphøre å røyke.
Jeg opphører å røyke nå.
Jeg opphørte å røyke for noen år siden.
Vi opphørte å spille fotball da det begynte å regne.
