ris
Denne ordformen har flere mulige opphav: ris og rise. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av ris
substantiv
En kornplante i gressfamilien, av slekta Oryza; arten som dyrkes som matris, heter Oryza sativa.
- Risene vokste på jordet før de ble høstet.
substantiv
Kornene fra risplanten, brukt som matvare.
- Hun kokte ris til middag.
substantiv
Målenhet for papir som tilsvarer 500 ark.
- Kontoret bestilte et ris papir til skriveren.
substantiv
Kvister og greiner, gjerne med løv eller bar; tett vegetasjon som kratt eller kjerr. Ordet brukes også som etterledd i sammensetninger.
- Blåbærriset dekket bakken langs stien.
substantiv
En bunt kvister som brukes til å slå med.
- I fortellingen truet han med riset.
substantiv
Et slag gitt med en bunt kvister.
- Barnet fikk ris som straff.
substantiv
Kritikk eller klander.
- Forestillingen fikk både ros og ris fra anmelderne.
Bøyning av ris
- entall, ubestemt
- ris
- entall, bestemt
- risen / riset
- flertall, ubestemt
- riser / ris
- flertall, bestemt
- risene / risa
ris er en bøyningsform av rise.
Betydninger av rise
verb · imperativ
Gi noen ris eller juling.
- Faren truet med å rise gutten hvis han ikke sluttet å bråke.
Bøyning av rise
- verb · infinitiv
- rise
- verb · presens
- riser
- verb · infinitiv, passiv
- rises
- verb · presens, passiv
- rises
- verb · preteritum
- riste
- verb · perfektum partisipp
- rist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- riste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- riste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- risende
- verb · imperativ
- ris
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ris». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.