riser

Denne ordformen har flere mulige opphav: ris og rise. Betydningen avhenger av sammenhengen.

riser er en bøyningsform av ris.

Betydninger av ris

substantiv · flertall, ubestemt
En kornplante i gressfamilien, av slekta Oryza; arten som dyrkes som matris, heter Oryza sativa.
- Risene vokste på jordet før de ble høstet.
substantiv · flertall, ubestemt
Kornene fra risplanten, brukt som matvare.
- Hun kokte ris til middag.

riser er en bøyningsform av rise.

verb · presens
Gi noen ris eller juling.
- Faren truet med å rise gutten hvis han ikke sluttet å bråke.
substantiv · flertall, ubestemt
Et overnaturlig, stort og sterkt vesen i folketro og norrøn mytologi, ofte knyttet til fjell og i krig med mennesker og guder.
- I eventyret møtte vandreren et fryktinngytende rise som bodde i berget.

verb · infinitiv: rise
verb · presens: riser
verb · infinitiv, passiv: rises
verb · presens, passiv: rises
verb · preteritum: riste
verb · perfektum partisipp: rist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: rist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: rist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: riste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: riste
verb · adjektiv, presens partisipp: risende
verb · imperativ: ris
entall, ubestemt: rise
entall, bestemt: risen
flertall, ubestemt: riser
flertall, bestemt: risene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «riser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.