rise
Betydning og eksempler
verb
Gi noen ris eller juling.
- Faren truet med å rise gutten hvis han ikke sluttet å bråke.
substantiv
Et overnaturlig, stort og sterkt vesen i folketro og norrøn mytologi, ofte knyttet til fjell og i krig med mennesker og guder.
- I eventyret møtte vandreren et fryktinngytende rise som bodde i berget.
Bøyning av rise
- verb · infinitiv
- rise
- verb · presens
- riser
- verb · infinitiv, passiv
- rises
- verb · presens, passiv
- rises
- verb · preteritum
- riste
- verb · perfektum partisipp
- rist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- riste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- riste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- risende
- verb · imperativ
- ris
- entall, ubestemt
- rise
- entall, bestemt
- risen
- flertall, ubestemt
- riser
- flertall, bestemt
- risene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rise». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.