ordlista.no

rist

Denne ordformen har flere mulige opphav: rist og rise og riste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av rist

  1. substantiv

    Gitterformet plate av for eksempel jern- eller trespiler.

    • Gåsa stekte på en stekerist over langpannen.
  2. substantiv

    En ristende bevegelse eller et rykk.

    • Et kraftig rist gikk gjennom bilen da den traff hullet i veien.
  3. substantiv

    Et lite hudskjell på fisk.

    • Rista løsnet da hun renset fisken.
  4. substantiv

    Hvile eller ro.

    • Etter den lange reisen fikk han ikke rist før langt på natt.

Bøyning av rist

entall, ubestemt
rist
entall, bestemt
risten / rista / ristet
flertall, ubestemt
rister / rist
flertall, bestemt
ristene / rista
Ordform
rist

rist er en bøyningsform av rise.

Betydninger av rise

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Gi noen ris eller juling.

    • Faren truet med å rise gutten hvis han ikke sluttet å bråke.

Bøyning av rise

verb · infinitiv
rise
verb · presens
riser
verb · infinitiv, passiv
rises
verb · presens, passiv
rises
verb · preteritum
riste
verb · perfektum partisipp
rist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
rist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
rist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
riste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
riste
verb · adjektiv, presens partisipp
risende
verb · imperativ
ris

rist er en bøyningsform av riste.

Betydninger av riste

  1. verb · imperativ

    Steke eller varme mat på en rist.

    • Hun ristet brødskivene på rista før frokost.
  2. verb · imperativ

    Skjære eller risse streker og tegn inn i en overflate.

    • Han ristet initialene sine inn i treplaten med en kniv.
  3. verb · imperativ

    Bevege noe raskt fram og tilbake eller opp og ned; skake.

    • Hun ristet flasken for å blande innholdet.
  4. verb · imperativ

    Skjelve.

    • Han ristet av kulde mens han ventet ute.

Bøyning av riste

verb · infinitiv
riste
verb · presens
rister
verb · infinitiv, passiv
ristes
verb · presens, passiv
ristes
verb · preteritum
rista / ristet
verb · perfektum partisipp
rista / ristet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
rista / ristet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
rista / ristet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
rista / ristete / ristede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
rista / ristete / ristede
verb · adjektiv, presens partisipp
ristende
verb · imperativ
rist

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rist». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.