særpreg
Denne ordformen har flere mulige opphav: særpreg og særprege. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av særpreg
substantiv
Et karakteristisk preg eller en egenart som gjør noe særskilt.
- Hun satte sitt eget særpreg på rommet med fargerike tekstiler.
Bøyning av særpreg
- entall, ubestemt
- særpreg
- entall, bestemt
- særpreget
- flertall, ubestemt
- særpreg
- flertall, bestemt
- særprega / særpregene
særpreg er en bøyningsform av særprege.
Betydninger av særprege
verb · imperativ
Skille noe tydelig ut fra andre ved å gi det egne, karakteristiske trekk.
- Ærligheten og åpenheten særpreget henne fra de andre søkerne.
Bøyning av særprege
- verb · infinitiv
- særprege
- verb · presens
- særpreger
- verb · infinitiv, passiv
- særpreges
- verb · presens, passiv
- særpreges
- verb · preteritum
- særprega / særpreget
- verb · perfektum partisipp
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- særprega / særpregete / særpregede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- særprega / særpregete / særpregede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- særpregende
- verb · imperativ
- særpreg
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «særpreg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.