Ordliste > s > særpreg
særpreg
Substantiv i ubestemt form, entall.
En særpreg er noe som skiller seg ut.
Adjektiv
Grunnform: særprege
- særpreg (ubestemt entall)
- særpreges (bestemt entall)
- særpregene (bestemt flertall)
- særpregede (positiv)
- mer særpregede (komparativ)
- mest særpregede (superlativ)
- Særpregede er et adjektiv som beskriver noe som har en spesiell egenskap eller preg som gjør det unikt eller karakteristisk. Det kan være en person, en ting, en idé eller en stil som skiller seg ut fra andre på en måte som gjør det spesielt eller interessant.
En særpreg er noe som skiller seg ut.
Særpreges er et unikt kjennetegn.
Særpreg kan være mange forskjellige ting.
Særpregene er karakteristiske egenskaper.
Den særpregede stilen gjorde bildet unikt.
Denne stilen er mer særpregede enn den andre.
Dette er det mest særpregede bildet jeg har sett.
