særpregende
særpregende er en bøyningsform av særprege.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Skille noe tydelig ut fra andre ved å gi det egne, karakteristiske trekk.
- Ærligheten og åpenheten særpreget henne fra de andre søkerne.
Bøyning av særprege
- verb · infinitiv
- særprege
- verb · presens
- særpreger
- verb · infinitiv, passiv
- særpreges
- verb · presens, passiv
- særpreges
- verb · preteritum
- særprega / særpreget
- verb · perfektum partisipp
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- særprega / særpregete / særpregede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- særprega / særpregete / særpregede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- særpregende
- verb · imperativ
- særpreg
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «særpregende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.