særpregede
Denne ordformen har flere mulige opphav: særprege og særpreget. Betydningen avhenger av sammenhengen.
særpregede er en bøyningsform av særprege.
Betydninger av særprege
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Skille noe tydelig ut fra andre ved å gi det egne, karakteristiske trekk.
- Ærligheten og åpenheten særpreget henne fra de andre søkerne.
Bøyning av særprege
- verb · infinitiv
- særprege
- verb · presens
- særpreger
- verb · infinitiv, passiv
- særpreges
- verb · presens, passiv
- særpreges
- verb · preteritum
- særprega / særpreget
- verb · perfektum partisipp
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- særprega / særpreget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- særprega / særpregete / særpregede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- særprega / særpregete / særpregede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- særpregende
- verb · imperativ
- særpreg
særpregede er en bøyningsform av særpreget.
Betydninger av særpreget
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som skiller seg tydelig ut fra andre og har et eget, karakteristisk preg.
- Hun snakket med en særpreget dialekt som var lett å kjenne igjen.
Bøyning av særpreget
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- særpreget
- positiv, flertall
- særpregete / særpregede
- positiv, bestemt, entall
- særpregete / særpregede
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- særpreget
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «særpregede». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.