Ordliste > s > skjøte
skjøte
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han har ansvar for et skjøte.
Verb
Grunnform: skjøte
- skjøte (ubestemt entall)
- skjøtet (bestemt entall)
- skjøter (ubestemt flertall)
- skjøtene (bestemt flertall)
- skjøt (preteritum)
- har skjøtt (perfektum)
- å skjøte (infinitiv)
- Skjøte er en form av verbet skjøte, som betyr å styre, føre eller håndtere noe, ofte i kontekster som involverer ansvar for noe som krever omtanke. Det kan også brukes i sammenhenger hvor noen må være forsiktig eller nøye med noe.
Han har ansvar for et skjøte.
Skjøtet er viktig for gården.
De har flere skjøter på gården.
Skjøtene må være i orden før vi kan selge dem.
Jeg prøver å skjøte en hjort.
Jeg skjøt en hjort i fjor.
Jeg har skjøtt flere hjorter.
Jeg skjøter en hjort nå.
Jeg skal skjøte hvordan man gjør det.
Jeg skjøt hvordan man gjør det i går.
Jeg har skjøtt hvordan man gjør det flere ganger.
Jeg skjøter hvordan man gjør det nå.
Jeg skal skjøte ballen til deg.
Jeg skjøt ballen til deg i går.
Jeg har skjøtt ballen til deg mange ganger.
Jeg skjøter ballen til deg nå.
Jeg må skjøte bilen.
Jeg skjøt bilen i går.
Jeg har skjøtt bilen siden i morges.
Jeg skjøter bilen nå.
