skrika
Denne ordformen har flere mulige opphav: skrik og skrike. Betydningen avhenger av sammenhengen.
skrika er en bøyningsform av skrik.
Betydninger av skrik
substantiv · flertall, bestemt
En høy, gjennomtrengende lyd som noen lager ved å skrike.
- Et fugleskrik lød fra tretoppene.
Bøyning av skrik
- entall, ubestemt
- skrik
- entall, bestemt
- skriket
- flertall, ubestemt
- skrik
- flertall, bestemt
- skrika / skrikene
skrika er en bøyningsform av skrike.
Betydninger av skrike
substantiv · entall, bestemt
Kråkefugl med skrikende låt, brukt som etterledd i sammensatte fuglenavn.
- Lavskrika satt på en grein og ga fra seg et skingrende skrik.
substantiv · entall, bestemt
Barneleke som lager en skrikende lyd.
- Barnet klemte på skrika, og den pep høyt.
Bøyning av skrike
- entall, ubestemt
- skrike
- entall, bestemt
- skriken / skrika
- flertall, ubestemt
- skriker
- flertall, bestemt
- skrikene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrika». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.