skriker

skriker er en bøyningsform av skrike.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Ustøte høye, skingrende lyder, for eksempel som uttrykk for smerte eller frykt.

   • Barnet skrek skingrende da det slo kneet.

2. verb · presens

   Gråte høyt.

   • Småbarnet skrek da det våknet og var sultent.

3. verb · presens

   Bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterke følelser; rope.

   • Hun skrek om hjelp da hun ikke fant veien tilbake.

4. verb · presens

   Gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd, som ved knirking eller hvin.

   • Porten skrek da hun åpnet den.

5. verb · presens

   Komme kraftig til uttrykk.

   • Fargene skrek mot oss fra butikkvinduet.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Kråkefugl med skrikende låt, brukt som etterledd i sammensatte fuglenavn.

   • Lavskrika satt på en grein og ga fra seg et skingrende skrik.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   Barneleke som lager en skrikende lyd.

   • Barnet klemte på skrika, og den pep høyt.

Bøyning av skrike

verb · infinitiv

skrike

verb · presens

skriker

verb · infinitiv, passiv

skrikes

verb · presens, passiv

skrikes

verb · preteritum

skrek / skreik

verb · perfektum partisipp

skreket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

skreket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

skreket / skreken

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

skrekne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

skrekne

verb · adjektiv, presens partisipp

skrikende

verb · imperativ

skrik

entall, ubestemt

skrike

entall, bestemt

skriken / skrika

flertall, ubestemt

skriker

flertall, bestemt

skrikene

Oppdatert 2026-10-13.