sluk

Denne ordformen har flere mulige opphav: sluk og sluke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sluk

1. substantiv

   Fiskeredskap med kroker som i vannet ligner en liten svømmende fisk.

   • Hun festet en sluk på snøret før hun kastet ut.

2. substantiv

   Dyp avgrunn eller gap.

   • Stien endte ved et mørkt sluk i fjellet.

3. substantiv

   Åpning som leder avløpsvann bort.

   • Vannet samlet seg rundt sluket på badet.

Bøyning av sluk

entall, ubestemt

sluk

entall, bestemt

sluken / sluket

flertall, ubestemt

sluker / sluk

flertall, bestemt

slukene / sluka

sluk er en bøyningsform av sluke.

Betydninger av sluke

1. verb · imperativ

   Svelge noe grådig og raskt, ofte i store biter eller slurker.

   • Etter trening slukte han maten før de andre rakk å sette seg.

2. verb · imperativ

   Uttale ord eller lyder utydelig ved å la dem falle bort.

   • Hun snakket så fort at hun slukte de siste ordene i setningene.

3. verb · imperativ

   Se på eller lytte til noe med stor intensitet, ofte uten å være kritisk.

   • Barna slukte hvert ord da hun fortalte den spennende historien.

4. verb · imperativ

   Legge noe under seg eller ta kontroll over det.

   • I fortellingen slukte det mektige riket de små nabolandene.

5. verb · imperativ

   Få noe til å forsvinne eller bruke opp eller kreve store mengder av det.

   • Reparasjonen slukte nesten hele sparebeløpet hennes.

Bøyning av sluke

verb · infinitiv

sluke

verb · presens

sluker

verb · infinitiv, passiv

slukes

verb · presens, passiv

slukes

verb · preteritum

slukte

verb · perfektum partisipp

slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slukte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slukte

verb · adjektiv, presens partisipp

slukende

verb · imperativ

sluk

Oppdatert 2026-10-13.