sluke
Betydning og eksempler
verb
Svelge noe grådig og raskt, ofte i store biter eller slurker.
- Etter trening slukte han maten før de andre rakk å sette seg.
verb
Uttale ord eller lyder utydelig ved å la dem falle bort.
- Hun snakket så fort at hun slukte de siste ordene i setningene.
verb
Se på eller lytte til noe med stor intensitet, ofte uten å være kritisk.
- Barna slukte hvert ord da hun fortalte den spennende historien.
verb
Legge noe under seg eller ta kontroll over det.
- I fortellingen slukte det mektige riket de små nabolandene.
verb
Få noe til å forsvinne eller bruke opp eller kreve store mengder av det.
- Reparasjonen slukte nesten hele sparebeløpet hennes.
Bøyning av sluke
- verb · infinitiv
- sluke
- verb · presens
- sluker
- verb · infinitiv, passiv
- slukes
- verb · presens, passiv
- slukes
- verb · preteritum
- slukte
- verb · perfektum partisipp
- slukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slukte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slukte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slukende
- verb · imperativ
- sluk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sluke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.